Den her turen passer best til fjellvante folk og er kun å rekommandere i godvær.
Bratte partier som fort blir veldig glatte ved nedbør, smale stier som ikke er lette å finne frem på når det er tåke. Bortsett fra det, er det her en mektig tur og utsikten mot Leirungsdalen, Gjende vannet og Besseggen, er noe helt, helt spesielt.
I folkemunn kalles den «lille Besseggen», vi vill si at det er ikke rettferdig å kalle den lille, heller den tøffe kusina. Knuthøe er en krevende umerket tur med utsatte partier.
Tråkken på ryggen ender i stup og må ikke følges, vi vill absolutt anbefale å gå turen med en fjellguide.
Fra juli til september er den beste periode for den her fjellturen. Vi beregner turen til ca. 5-6 timer og den er rundt 12km lang.
Det er noen som mener at Peer Gynt kanske ikke als tenkte på Besseggen når han skrev om Gjendineeggen. Kan det ha vært Kntushøe?
Når Peer prøvde å overbevise sin mor, Åse om at han hadde ridd over Gjendineeggen på en reinsbukk. Fra Henrik Ibsens Samlede Værker, 10 bind, 1898- 1902 kan vi lese:
«Har du set den
Gjendine-eggen nogen gang?
Den halve milen lang,
hvas bortefter, som en ljå.
Udfor bræer, skred og lider,
rakt nedover urden grå,
Kan en se til begge sider
lukt i vandene, som blunder
Svarte, tunge, mer end
tretten-hundred alen nedenunder. –«